Anne Vada - Varsog ( Longing for Spring )

No skin det sol e høgste Svealia No bli det var, det kjenne e so vel De søng sa tongt kring alle dalasia a synnavinn han kjem a gjer me sel.   Nar sommarn kjem, da bli det fint e fjella, da ska e dit a hør kar bekkjinn søng, a kliv te topps e brattast berjestella a vea tort a tag a tabærløng. E kjenne lokt ta gras kring alle haua, a sola skin, a bjøllain kling sa kløkt. a tjønninn legg sa blank der e ska laua me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt. adu, a du, kar sart a sælt e stoinna, nar sola skin fra kvite høgda ne. Da væt e var'n han e kje lenger oinna at e far levva slik ein somar te. Da væt e vesst at bekkjinn legg a venta poinn kalle isa me sa sval ein drekk. Nar hausten kjem a sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommarn sa e fekk.